Blir du sinna? Tenk deg om!

Mange ganger kan jeg bli ganske hissig, og da særlig i trafikken! Men Gud minnet meg på noe som jeg skvatt veldig over!  Faktisk så ble jeg helt satt ut, og måtte jo bare omvende meg der og da! Jeg kjørte bak en som jeg som vanlig, syntes kjørte fryktelig sakte da!  Da vedkommende ikke brukt blinklys da rant det over. «For en pokkers dust..» tenkte og sa jeg! Med det samme var DHÅ der! «Tenk på hva du sier til en jeg elsker og har død for!» Wow! Han forklart at alle mennesker er for Han så spesielle at vi har ikke lov å kalle noen for dust! Plutselig opplevde jeg at mitt syn på mennesker endret seg. Vi kristen har en tendens til å tro at Gud setter oss foran på en eller annen måte, men Han gjør ikke det! Den åpenbaringen burde ha ligget i bunnen for alt, men det gjorde den ikke! Sjokk! Jeg trodde at joda, jeg elsket mennesker sånn passe, men ikke slik Gud gjør. Guds Kjærlighet er bare SÅ annerledes enn NOE vi mennesker kan hoste opp. Så slo versetne i Matt.5:21-22 ned i meg:  «Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘ Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.’ 22 Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild.» Wow! Så hva sier Han her? Vel vi er ALLE skyldige, men hvorfor sier Han dette? For det første forteller det noe om hjerte ditt. Akkurat som Han viste meg, så hadde ikke Guds kjærlighet til mennesker ikke fått slått rot i mitt hjerte, og hva står det om det? At mangler man kjærlighet så er alt det andre bare tomhet! Alle gaver man har fått etc har ingen nytte. Dette ble så alvorlig at jeg måtte revurdere alle tanker og ideer jeg vanligvis ikke tenkte noe over, og jeg så at Gud fikk sorg av min holdning til Hans elskede mennesker!! Dette gjelder MANGE, og alt er bunnet i at Guds kjærlighet MÅ få rotfeste. Det bør være første prioritet. Men det finnes også et åndelig perspektiv her. Et annet vers sier. 1 joh. 3.15″ Den som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv i seg. 16 Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken.» Her lurt jeg på hvordan man kan være en morder ved å hate noen. Men da Gud viste meg hva hat gjør i ånden, så skjønte jeg dette.

Når vi hater, så kan Satan bruke det til å angripe det menneske vi hater. Han tar hatet, for det er faktisk en kraft om vi kan kalle det det, og bruker det mot personen som er gjenstand for hatet, og ja, den personen kan dø. Mange blir veldig syke, mens andre kan oppleve at økonomien faller sammen etc. etc. Men personen som blir hatet blir ikke i stand til å leve et liv i Kristus som han burde, og kan gå fortapt! Det er mord, det! Personen som hater åpner seg opp for demoniske makter, og alt uten at man vet det selv! Derfor sier Herren i Hos. 4.6

« Mitt folk skal gå til grunne
av mangel på kunnskap.
Siden du har vraket kunnskapen,
vraker jeg deg som min prest.
Du glemte din Guds lov,
derfor glemmer også jeg dine barn».

Vi plikter å skaffe oss kunnskap! Det holder ikke å si «å Gud har frelst meg, så da kan ingenting røre meg». Det er å forkaste kunnskap å du drar en forbannelse over livet ditt. Å, du går glipp av at Herren lærer deg! Livet hadde jo ikke vært verdt å leve uten at Gud snakker til meg, og lærer meg. MEG! Tenk så fantastisk Han er!